søndag 21. januar 2018

Hei, her er jeg...

Det nærmer seg 1. år siden jeg skrev mitt siste innlegg her på bloggen min.
Da føltes det helt greit, og lukke ned skjermen.
Jeg har kjent på savnet innimellom.
Spesiellt fordi jeg er veldig glad i og skrive.
Ikke fordi jeg vil oppdatere dere på hva som skjer i mitt liv.
For som mange av dere vet, er det blitt veldig annerledes.

Jeg har lyst til og bruke den mer som en minnebok.
Der jeg skriver om andre ting.

Jeg har tenkt på det, med og starte og blogge igjen en ganske lang stund.
Både temaer og overskrifter har jeg sett for meg.
Allikevel har jeg valgt og la det bli i tankene.

I går kveld bestemte jeg meg.
Jeg har lyst til og bruke bloggen litt igjen.
Fortelle noen historier, skrive og kose meg med det.

Jeg så på "Hver gang vi møtes." I går var det kvelden til Hans Petter Aaserud i Trang fødsel.
Det han sa før sangen "Hei, her er jeg" traff meg.
Da tenkte jeg at jeg har lyst til og skrive mer om barndommen min.
Jeg har skrevet litt om den før her på bloggen.
Om både jula som lita jente, og om sommrene.
Mamma var veldig glad i og skrive, og hun skrev mye fra sin barndom.
Det er vel derfra jeg har fått denne skrivelysten min.
Hun skrev før noen begynte og blogge. Det hun skrev ble skrevet for hånd,
eller på skrivemaskin.  Det helt siste hun skrev, ble skrevet på data.
Det har vært så fint og lese det hun skrev.

Når jeg ser på "Farmen", tenker jeg også på at slik levde mine besteforeldre, for 100 år siden.
De bygde seg et lie småbruk, melket kuer, og brukte hest i gårdsarbeidet og i skogen.
Daglig kjempet de for kampen om tilværelsen.

Og det er til denne plassen tankene mine går tilbake, denne lørdagskvelden.
Når Hans Petter forteller i intervjuet, om stedet han ikke kunne komme fort nok fra.
Men nå når han ser tilbake, var det jo et helt fantastisk sted og vokse opp.
"Jeg måtte kanskje bare få litt avstand til det"..... Akkuratt som jeg ville sagt det selv.

Det er fra mitt barndomshjem og på denne plassen, langt inni skogen,
mange gode minner dukker opp.

Jeg vokste opp i ei lita bygd. Kjørte du til veis ende, kom du til dette gamle småbruket vårt.
Vi bodde i samme tunet som bestemor, med låve, potetåker, grønnsakshage og jordbæråker.
Bestemor hadde kuer på båsen, kattunger og hund. Jeg vokste opp i det som nå er drømmen til så mange, et gammelt småbruk langt inne i en skog. Der det dyrkes egene grønnsaker, der poteter fra egen åker taes opp hver høst.
Og med egne dyr som gir både melk og kjøtt.

Sånn vokste jeg opp.
Og mine barn fikk også oppleve både kaniner, høner og geiter på tunet hos oldemor, bestemor og bestefar. Mine barn fikk med seg de gode verdiene fra denne tida. De kunne løpe ut og plukke gulerøtter fra bestemors grønnsakshage, og spise de etter og ha skylt de i en bøtte med regnvann,
som stod under taket på huset til oldemor. Hente egg i hønsehuset, og ta inn grassløk til eggerøre.
Og plukke sukkererter og markjordbær. De kunne løpe fritt omkring der på gårdstunet.
Akkuratt som jeg kunne da jeg vokste opp.

Jeg hadde det så trygt og godt. Det var en helt annen tid. Vi hadde mer tid. Bestemor som alltid var hjemme.Og en hjemmeværende mamma. Hun var så flink til å plukket bær. Hun syltet og saftet,  hentet poteter, gulerøtter og løk i kjelleren når hun skulle lage middag. Hun bakte og stoppet strømper. Hun sydde og strikket klærne våre. Hun skulle vist at det nå er blitt en stor hobby for mange. At jeg også har begynt og strikke.
Og at det kjæreste plagget jeg har, er hennes strikka kofte.

Jeg har skrevet om barndommen min før her på bloggen. Om både jul og sommer.
Det er mye igjen og skrive om. Og det har jeg lyst til og gjøre av og til.
Ta fram de gode minnene. Fra en tid som føles så veldig lenge siden........



fredag 7. april 2017

Når livet blir helt annerledes

Kjære alle dere som har lest bloggen min. 

Dere som kjenner meg, vet at jeg er en åpen og ærlig person.
Jeg har alltid vært det. Og fortsatte også med det, da jeg ble syk for 4 år siden.
Jeg har vært åpen om både sykdom og om hvordan jeg har det.
Jeg har tatt dere med i prosessen hele veien, og oppdatert dere,
når noe nytt har skjedd her på bloggen min.
Det har vært 4 år preget med mye sykdom.
Jeg måtte legge ned butikken, og jeg har vært mye hos leger og spesialister.
Jeg har fått en helt annerledes hverdag. et helt annerledes liv.
Jeg velger forsatt å være åpen og ærlig.
Og de som spør meg, får et ærlig svar, om hvordan jeg har det.

Når jeg også har valgt å skrive om helsa mi her på bloggen,
føler jeg for å oppdatere dere også her. Det blir mitt siste innlegg om helsa mi.
Siden sist har jeg vært innlagt på Betanien Hospital.
Og dessverre har jeg fått diagnosen Fibromyalgi - Kronisk muskelsmerte syndrom.
Jeg fikk diagnosen av en spesialist i Porsgrunn i høst. Og fikk den nå også på Betanien.
Så da er det ingen tvil.

Dette er en tøff sykdom, som jeg ikke vil bli frisk av, som jeg må lære meg å leve med.
Den gir meg daglige smerter og også en hel del andre plager.
Ikke bare gjør den at jeg verker i kroppen og har mye vondt i muskler og ledd.
Den gir meg hodepine, fordøyelses problemer og irritabel tykktarm.
Jeg blir enda dårligere ved stress. Den gjør meg veldig trøtt, og utmattet.
Den gir meg søvnproblemer, den gjør meg glemsom, og gir meg konsentrasjonsvansker.
Jeg er veldig mye kvalm og uvel, og mange ting blir vanskelige, når jeg har alle disse plagene.

Jeg prøver så godt jeg kan og komme gjennom dagene.
Noen dager er bedre enn andre, heldigvis.
Og det er godt at det er vår, og snart sommer.
Da føles livet lettere, alt blir litt enklere.
Vi har allerede hatt noen veldig varme gode dager, og vi har startet grill sessongen.
Jeg har sittet ute med strikketøy og kommet godt på vei med Skappelgenseren.
Snart er det påske, og kyllinger, egg og kaniner er pynet med her hjemme.
Jeg skal hjelpe påskeharen og fylle påskeegg, og så skal jeg gjøre det beste ut av både
påsken, og tida fremover.

Klemmer fra Anne-Marit






onsdag 15. mars 2017

Nå ser det lysere ut

Mars er her.
Dagene er lengre og lysere.
Jeg kan legge vinteren bak meg.

Det drypper fra taket, fuglene synger
og sola varmer når den er fremme.

Jeg kan dessverre ikke ut å gå turer i finværet.
Jeg har et stressbrudd i foten, som må gro.
Og jeg har fått beskjed fra legen om at foten må
holdes mest mulig i ro, til ut i april.
Jeg sliter mye med hesa mi, og det siste halve året
har vært tøft. Til uka legges jeg inn på Betanien sykehus.

Jeg prøver alt jeg kan å holde humøret oppe.
At det er lyst om morgenen, og til kl. 18. om kvelden,
det gir meg mer energi.
I dag kjente jeg at det luktet vår ute.
Jeg kan godt huske det første vårtegnet,
når jeg var lita jente.
Når vi kunne ta ut syklene igjen. Da var det vår!!!
Det var en helt spesiell følelse, en frihetsfølelse.
Og vårlukta jeg kjenner nå, 
er den samme, som den gang.

En annen ting jeg forbinder med våren, er russen.
Når det kjøres med russebiler på veien, 
og det dunker i bassen.
Når du møter på russ på butikken, 
med en hale av små barn etter seg,
som ønsker seg et russekort. Ja da er det vår!

Og tenk i år, har vi vår egen russ i huset!!!!
Det er jo helt vilt!!!!!

Om ikke lenge så dukker snart de første vårblomstene opp,
i grøftekanten. Når jeg kan plukke inn de aller første 
blåveisene, da er virkelig våren her!!!!

Noe som også frister nå om dagen, 
er å finne fram lette småsko, 
og det frister med nye klær i lyse, deilige farger.

Jeg har begynt å strikke. 
Skappelgenser er jeg igang med.
I en fin mellomblå farge.
Alle sier at strikking, er bra for meg, ren terapi.
Håper de har rett........
Det er gøy iallefall. 
Og snart kan jeg sitte ute med strikketøyet mitt,
i vårsola! 

Vårlig klem fra Anne-Marit






torsdag 2. februar 2017

Vinter møter vår

Hei alle sammen!

Jeg er så glad for å legge januar bak meg, 
som har preget meg så mye med sykdom.
Nå er februar her, den siste vinter måneden.




og rett rundt neste sving venter mars, 
den første av vårens måneder.
Min favoritt er forsommeren, 
da alt er grønt og frodig.


Når det blomstrer og lukter syriner.
Når alt våkner til liv etter en lang
og mørk vinter.


Selv om dagene nå blir lysere og lengre.
er det så mørkt ute, uten snø.
I skrivende stund daler vintersnøen ned ute.
Kanskje den legger seg som et hvitt lyst teppe.
Det hadde vært fint.


Klemmer til dere alle fra Anne-Marit

lørdag 24. desember 2016

Luke 24. Strålende jul

Den magiske dagen
er endelig her ......

Tre nøtter til askepott,
og Reisen til julestjernen på tv.
Jeg i sofaen i pysjamasjen,
 med julegodter.
Det er like magisk, hvert år!!!


God jul til alle sammen.
Og takk for at dere har følgt 
meg her i hele ventetiden.

"Lykken er ikke selve målet,
det er reisen underveis"

varme juleklemmer til 
hver og en av dere.
Fra Anne-Marit

fredag 23. desember 2016

Luke 23. Lille julaften

En julehilsen til deg fra meg

Jeg ønsker dere en jul full av glede,
med varme og lys og alle tilstedet.
Jeg ønsker alt godt for det ubrukte året,
som kommer så snart, og raser avgårde.
Bruk dagene godt, utnytt hvert et sekund,
Det ønsker jeg dere i denne stund!
Juleklemmer fra Anne-Marit 

torsdag 22. desember 2016

Luke 22. Juletreet vårt

Pyntens betydning

Det er svartjulaften.
Dagen da vi pynter juletreet,
 her hjemme hos oss.
Drikker gløgg og hører på julemusikk.
Denne tradisjonen har vi hatt i alle år.
Og det er fordi at jeg stort sett,
har hatt egen interiør butikk før jul.
Og jobbet sent på lillejulaften.  
Derfor laget vi oss denne tradisjonen,
fra ungene var små.


Vi bruker gran som juletre. 
Og i år blir det edelgran.
Vi pynter treet med masse minner.
Lys, glitter, flagg, kuler, klokker, engler,
nisser, epler, sopper 
og mye mer i alle farger!!  


Når jeg var lita jente, gikk vi rundt
juletreet på julaften.
Vi var ikke så mange, så vi måtte
bruke både dukker og bamser, 
for og danne ring.
Også hadde vi på kassetspilleren,
 med julemusikk på
som bakrunssang, mens vi alle
sang til de tradisjonelle
norske julesangene våre.  


Når jeg var lita jente, bodde jeg på
gård. og vi gikk ut i egen skog,
og hogg juletre.
Når våre ungene var små,
dro vi på juetrehogst på
Glittum gård og hogg juletre,
og grilla pølser i gapahuken,
sammen med gode venner.
Nå drar gutta her i huset,
bort til Glittum, og kjøper 
juletre der.


Vet du hva den forskjellige pynten på
juletreet symboliserer?
Her er noen:

Hjertet : Skal minne oss om Guds kjærlighet
Julelysene : Symboliserer jesus som er verdens lys.
Stjernen i toppen: symboliserer betlehemstjernen.
Stjernen som hyrdene så skinne over stallen,
 der jesus ble født.
Klokker: skal minne oss om kirkeklokkene.
Halmfigurer: Symboliserer halmen i krybben,
 der jesus barnet lå.
Fugler: symboliserer Den hellige ånd
Lenkene: symboliserer brorskap



Det er først når juletreet er på plass i stua, 
det lukter skikkelig jul i huset.
 Og julefreden kan senke seg.