tirsdag 20. februar 2018

Tanker

Hvilke øyeblikk er det som former et liv....
Alt starter et sted. Og så kommer alt dette andre.
Seiere, nederlag, strømmen av øyeblikk.
Som til sammen blir et liv.
Hvem ble vi. Hvor tok vi veien....

Selv om livet kan være tungt.
Må man ikke gi opp.
Det er viktig og løfte blikket.
Se fremover. Se mulighter.
For de ligger der, de er der.
Kanskje føles de bare veldig langt unna.
Så langt og strekke seg, for så og nå.
Men de kan nåes, med små skritt i riktig retning.

Noe av teksten ovenfor er gjenngitt fra programmet
Datoen på NRK 1.
Et veldig fint program synes jeg.
Om 3 ulike personer, født på samme dato.
Og om livene deres, som ble så forskjellige.

Vi har alle drømmer, og ønsker.
Det er ikke alltid livet blir slik vi ser det for oss.
Det viktigste er og gjøre det beste ut av det,
der du står nå. 
Ta en time av gangen, en dag av gangen.
For mest sannsynelig kommer det en ny dag i morgen.
Med nye muligheter.


onsdag 14. februar 2018

Minner

Når jeg nå i vinter har begynt og skrive litt her på bloggen igjen,
var det fordi jeg er veldig glad i og skrive.
Og så hadde jeg så mye på hjertet.
Som jeg tenkte jeg kunne dele med meg.

Jeg hadde lyst til og skrive litt mer om de gode minnene
fra barndommen min. Jeg har skrevet litt om det før,
for noen år siden, og nå hadde jeg lyst til og fortsette.

Jeg har veldig mange gode barndomsminner,
og mange gode minner fra barndommshjemmet mitt.
Det som har vært det trygge gode ankerpunktet,
i starten av livet mitt.
Stedet vi vokser opp har mye og si,
for hvem vi er, og hvem vi blir.

Og skape gode minner er viktig.
De tar vi med oss videre resten av livet.
Vi vet aldri hva som skjer i morgen, rundt neste sving.
Det har vi virkelig fått kjenne på den siste tida.
Et 17 år gammelt liv, har satt dype spor her i bygda vår.
Og da er det godt og ha gode minner og tenke tilbake på.

Så de er viktige disse gode minnene vi lagrer.
De kan gjøre veien lettere og gå, når vinden herjer,
og livet er trist og vondt.
Da kan de gode minnene hjelpe oss videre,
gi styrke og trøst.
Når livet stopper opp, blir vanskelig og det er svart og mørkt,
så kan de gode minnene gi lys, på veien videre.

onsdag 31. januar 2018

Husmannskost - del 2

Når jeg skriver her på bloggen, og har publisert et innlegg,
er det ofte jeg kommer på ting, jeg burde tatt med.....
Denne gangen er det så mye, at det kommer en del 2!!!!!

For dere som leste om husmannskosten her hjemme hos oss.
Og fra mitt barndomshjem. Så er dette en fortsettelse på det
jeg skrev om da. For dere som ikke har lest det.
Les det før, dere fortesetter og lese her!

Jeg er ikke like flink som mamma var, til og laga all mat fra bunnen av.
Her hos oss går det både i Torosauseposer, og Torosuppeposer.
Dette er litt viktig for meg, og få sagt, i tillfelle jeg skulle møte
på noen av dere som leser hva jeg skriver, på butikken når jeg handler inn.
For du vil se både ferdiglaget kålrabistappe til og varme opp, og frosne
potetbåter i handlekurven min.

Mamma kjøpte inn mye, når det var tilbud.
F. eks. kjøttdeig. Da stekte hun opp kjøttdeigen,
og frøys den ned i posjonspakker.
Det var utrolig kjekt for oss ungdommer, når vi hadde lyst
til og lage pizza. For halve jobben, var jo allerede gjort!!
Hun stekte også kjøttkaker, og frøys ned. For da tok det jo mye
kortere tid og lage middag, på en hektisk dag.

Vi hadde mye fisk til middag hjemme hos oss i barndommen.
Og jeg kan huske at mamma kjøpte fisk fra en fiskemann,
som kom kjørende inn til oss, med bagasjerommet fullt av fiskekasser,
med fersk fisk. Jeg kan ikke huske hvor ofte han kom.
Men jeg tror det var hver 14. dag.
Da laget mamma posjoner til middager, og frøys ned.
Hun fikk også mye fisk av farfar, som fisket fra prammen sin,
ute på sjøen mellom Stathelle og Brevik.
Jeg var så heldig og få være med farfar på fisketur mange ganger.
Det var stor stas, og både mamma og farmor fikk en stor jobb,
med og rense fisk når vi kom hjem med den store fangsten.

Mange minner strømmer på, når jeg sitter og skriver.
Det er så jeg nesten kan kjenne lukta av mamma sin mat og bakst.
Og det inspirerte meg, til og bake solskinnsboller i går!

Jeg har ikke nyttårsforsetter i år.
Men jeg har noen mål for det nye året!
Et av de er og bake litt, når jeg kjenner at jeg har
krefter og lyst til det. Og i går hadde jeg det!
Kanskje det blir fastelavensboller her i år,
det er jo allerede neste søndag, på selveste morsdagen!!!!

tirsdag 30. januar 2018

Husmannskost

Her hjemme hos oss, går det i gammeldags og tradisjonell husmannskost.
Jeg handler mat 2 ganger i uka. På mandager og fredager.
Jeg skriver handleliste, og følger den.

Vi bruker mye penger på mat. Vi har middag hver dag. Det har vi alltid hatt, uavhenig om jeg har vært i jobb eller ikke. Stort sett med kjøtt, saus og poteter. I tillgg til frokost, lunsj/nistemat og kveldmat. Jeg er veldig prisbesvist. Så jeg handler i forskjellige butikker.
Både på Rema, Spar og Kiwi.Vaskemidler, såper, shampoo og sånt kjøper jeg alltid på tilbud,
stort sett på Europris.
Jeg vil at pengene skal strekke lengst mulig. Og dette er jeg lært opp til hjemmefra.

I går kjøpte jeg inn til denne ukas middager som bla. ant. er flesk og duppe med kålrabistappe, småkjøtt i brun saus med kålstuing, pølsegrateng og kylling.
Middag er viktig for oss. Vi er flere her som gleder oss til den. Dagens høydepunkt.
Og selv om jeg har dager hvor jeg er veldig dårlig, er det veldig viktig for meg,
og klare og lage middag. Den betyr mye for meg. Og har alltid gjort det.
Jeg er vokst opp på husmannskost.
Og jeg har faktisk aldri smakt sushi, og har aldri hatt hvitløk og chili i hus!!!!!
Vi spiser stort sett taco hver fredag. Og lager noe enkelt på lørdagene som lasagne, bakt potet,
pizza eller hamburgere. 

Vi hadde alltid noe ekstra godt på søndager hjemme hos oss.
Og jeg lager stort sett også søndagsmiddag hver søndag.
Når ungene var små, dro vi veldig ofte på tur på søndagene,
da hadde vi med pølser i sekken, og da ble det søndagsmiddagen.
Jeg er vokst opp med søndagsmiddager som
koteletter, kjøttkaker, lappskaus og lammefrikase`
Vi hadde dessert hver dag hjemme hos oss.
Det har ikke vi alstså. Og ikke på søndagene heller.

Mamma laget hjemmelaget semulepudding, fruktsuppe, fruktgrøter, gele og sjokoladepudding.
Mamma var søndagsskole lærer, så på søndagene laget hun desserten ferdig,
før vi dro på søndagsskolen.
Og der var vi en time før de andre barna kom,
for at mamma skulle gjøre alt klart,
til det startet. Så hun var tidlig ute av senga hver søndag, for å få laget dessert.

Vi dro også på kjøretur noen ganger på søndagene da jeg var lita, etter søndagskolen.
Og da spiste vi middag på kafe`eller veikro.
Mamma var veldig glad i det. For da fikk hun en dag fri.
Var vi hjemme stod hun på kjøkkenet nesten hele søndags ettermiddagen.
For etter og ha ryddet etter middag, satte hun igang med og bake til kaffen.
Vi hadde veldig ofte kake eller gjærbakst på søndagene.
Det er jeg veldig dårlig på.
Selv om det er kjempegodt, så er det så mye enklere, og bare sette frem en
skål med sjokolade, eller spise opp restene fra smågodtet fra lørdag.

Om sommeren gikk det mye i bær til dessert. Rips plukket på nabogården, med vaniljesukker
og vaniljesus, og jordbær fra egen åker med fløte.
Mamma handlet 1 gang i uka. På torsdager. Det var ukas høydepunkt for både henne og meg tror jeg.
Det vi gikk tom for underveis, det var vi da tomme for, frem til neste ukeshandel.
Og det ble skrevet opp på handlelista.

Brus hadde vi bare på lørdag. Godteri var også på lørdager.
Og på lørdagskvedene disket mamma opp med diverse gryteretter,
en skjelden gang hjemmelaget pizza.
I ukedagene var typiske middager, stekt eller kokt fisk, fiskegrateng, koljekaker,
kjøttpølser i brun saus, pølselappskaus, fiskeboller i hvit saus med karri,
iskekaker i brun saus, lungemos, levergryte
( Det likte jeg ikke)

Mamma laget hjemmelagde stuinger, av erter og kål.
Rørte tyttebær plukket om høsten ble hentet opp av fryseren, kvelden før.
Så var den ferdig tint til middagen, dagen etter.
Vi hadde alltid poteter til middag.
Og vi hadde aldri fersk suppe. Det hadde mamma spist for mye av opp igjennom barndommen.
Så hun klarte ikke lukta engang, sa hun.
Mamma laget fårikål om høsten, og det var ikke min favoritt. Så det har jeg aldri laget selv.
Stek var noe vi ikke hadde så ofte. For mamma var vokst opp med svinestek på julaften.
Så det synes hun nok hørte høytiden til.
I påska hadde vi lammestek Og til jul ribbe, medisterkaker og medisterpølser.

Pappa jobbet skift på Rafnes.
Så vi spiste middag etter han sin arbeidstid.
Og det passet også perfekt med når vi kom hjem fra skolen.
Så middagen var alltid klar når vi kom hjem.
Det var dagens høydepunkt. Og sånn er det her hjemme hos oss også.
Hjemme spiste vi sammen vi 4. Og vi sang for maten, før vi spiste.
Det ble skjeldent noe takkevers, for vi ungene fikk gå fra bordet når vi var ferdige.

Her hos oss har vi alltid hatt det sånn at vi spiser, og går fra bordet når vi er ferdige.
Alle spiser det de vil, og det er helt greit og ikke spise opp alt på tallerkenen.
Ingen må spise noe de ikke liker, Og jeg lager ofte 2 forskjellige sauser, så alle får det
de liker best. Ofte står det forskellige retter på menyen også. 
Hos oss er det stort sett Stian og jeg som spiser middag sammen.
Sånn blir det med store ungdommer, som studerer, trener og jobber.

Restemiddag, var også helt vanlig når jeg vokste opp.
Det kunne bli servert flere retter som var rester fra dagene før.
Og det ble laget pytt i panne av restene også.
Vi hadde alltid mye middag, og stort sett alltid rester igjen.
Noen ganger varmet jeg meg noe av det til kveldsmat. Og det gjør jeg fortsatt.
Og er ikke alene om det.

I dag blir det flesk og duppe til middag. Gleder meg!!!!!

 

lørdag 27. januar 2018

Skatter fra en annen tid

Jeg veldig glad i gamle ting.
Og jeg går stadig på skattejakt.

Jeg har vært i huset til bestemor, og på låven mang en gang,
og funnet både kjøkkenvekt, glass skåler, kopper, siler, øser og
sinkbøtter, sinkbaljer og møbler.
Når vi er på sommerferie i Danmark, er høydepunktet for meg og dra innom de
faste bruktbutikkene, og det store brukt markedet i Løkken.
Jeg har kjøpt med meg både "blått skrammel" som min bedre halvdel kaller det,
gammel vannkanne, krystall skåler, og senest i sommer en rød emaljekanne.

Jeg er kjempeglad i og snoke hos Skrot Tor, gå i flotte omgivelser på Snipetorp marked,
og julemarkeder der jeg oppsøker faste plasser der jeg alltid finner "noe jeg ikke har".

Mamma var også veldig glad i gamle ting.
Men når hennes interesse for gamle ting var på topp,
delte jeg absolutt ikke den med henne.
Jeg husker mamma var på loppemarkeder, på Findal dagen kjøpte hun med seg
både dessertskåler til kjøkkenskapet, og nattkjoler til meg.
Selv om dette selvfølgelig ble vasket, og at hun i tillegg ofte forhørte seg med selger,
om hvor det forskjellige var levert fra, så synes jeg det var kjempe ekkelt.

Den nye kjellerstuen, som stod klar til min konfirmasjon, fylte hun med sine gamle skatter.
Mye hentet hun hos bestemor og på låven. Verken bestemor eller jeg forstod den gleden
hun hadde av, og finne disse tingene på jakten sin, og så bruke det til pynt i den nye stua vår.

Tenk om hun hadde vist at jeg skulle bli så glad i alt dette gamle.
At jeg har både melkespann og blomsterpotter her hjemme nå hos oss,
som hun en gang fant frem og pyntet opp med.
Nå er det jeg som pynter med dette. Ser gleden i disse gamle tingene.

Tenk om bestemor viste at melkespannet hun brukte hver dag,
skulle stå hjemme på trappa hos oss med blomster i fra tidlig vår,
og med et grantre som pynt til jul.
Tenk om hun hadde vist at kjøkkenvekten hun brukte for og måle opp til brødbaksten,
nå står til pynt her hjemme hos oss.

Jeg har også vært så heldig og få hjem noen fine ting etter farmor og farfar også.
Bådde mugger, terin, og krystllskålen som stod på bufeen hjemme hos de.
Alt hadde sin faste plass. Ingen ting ble flyttet rundt på.
Sånn som vi hele tiden gjør med våre ting, også kjøper vi noe nytt, og bytter ting ut.
Men noen ting, blir ikke byttet ut. For disse tingene har stor verdi. ikke i pris, men 
de bærer med seg en historie. Og de er gode minner for meg. Og de følger slekters gang.



tirsdag 23. januar 2018

Vintergleder

Nå er vi midtvinters, og her hos oss har vi fått masse snø i år.
Pappan min kan ikke huske at det noen gang har vært så mye snø,
der jeg vokste opp.
Selv om jeg kan ikke huske annet, enn at det var masse snø hver vinter.
Sånn er det vel når en tenker tilbake på barndommen.
Det var bare fint vær hver sommer, og hele sommeren igjennom.
Og masse snø hver vinter.

Det var veldig hyggelig og få så mange koselige tilbakemeldinger fra dere,
som leste innlegget jeg la ut i helgen.
Jeg kjenner en skikkelig skrivekløe igjen,
og det er jo ekstra fint at så mange synes det er koselig og lese det jeg skriver!!!!

Det blir lite bilder til innleggene mine.
Kanskje blir det flere til våren.
For jeg er veldig glad i å ta bilder av blomster og natur.

Nå som vinteren er her for fullt, går tankene mine tilbake til vinteren
da jeg var lita jente.
Minnene strømmer på.
Og det er det jeg har lyst til og skrive litt om nå.

Utenfor huset vårt hadde vi verdens største lekeplass.
Vi bodde jo midt i skogen!
Inn til oss kom det skjeldent biler.
Derfor kunne vi ake på akebrett i veien.
Bestemor var ofte med meg ute på akrebrettet.
Hun hørte til en generasjon som oftest gikk i kjole. Forklekjole het det hun brukte.
Men en skjelden gang innimellom, tok hun bukser på.
Hvis hun skulle på biltur til gamle trakter til Liane og Rørholdt.
Eller på bærtur i skogen. Eller når hun ble med ut sammen med meg, og akte på akebrett.

Nede på jordet, nedfor huset vårt, ble det ofte is om vinteren.
En liten flekk, som vi kunne bruke til og stå på skøyter.
Søstra mi og jeg brukte mange timer der nede.

På samme jordet laget også mamma skiløype. Hun var veldig glad i og gå på ski.
Og gikk ofte innover til Asdalvannet. Det var før det ble stor og flott bomvei inn dit.
Så hun gikk i traktorspora. Vi hadde mange turer sammen innover dit.
Mamma, pappa, lillesøstra mi og jeg. Med kakao på termos, og pølser i sekken.
Noen ganger gikk vi helt inn til Asdalvannet. Andre ganger gikk vi ikke så langt.
Når det var sparkeføre, satte vi avgårde på sparkene våre, på tur i måneskinnet frem og
tilbake til nabogården. 

Det kunne være en utfording og bo så langt inni i skogen om vinteren.
Spesielt når vi skulle på skolen. Det var skjeldent at veien til skolebussen var brøytet.
Så da måtte vi stå eksra tidlig opp, kle godt på oss, og spenne på oss skia.
Mammma gikk først for og bane vei, med lommelykt i handa.
Hun laget skispor for oss. Så vi kunne komme til bussen, som fraktet oss videre til skolen.

I Vinje hadde mamma familie.
Og vi tok turen dit på besøk innimellom.
Vi besøkte ofte et eldre ektepar, som ikke hadde barn.
Så det var stor stas når vi kom på besøk. Jeg kan huske vi overnattet.
Og Olav matet tamme ekorn med brød.
Og inne fikk vi servert hjemmelaget kakao med krem.
Eller sjokolade med krem, som de sa.
Vi fikk smake kandissukker, og med hjem i gave fikk vi hjemmestrikka sokker.
Det er veldig gode minner. Og jeg tenker tilbake på dette, når jeg ser de koser seg med
kandisukker i storbondehuset på Farmen. Det var nok det mest vanlige av sukkertøy på den tiden.
Og når vi da var på besøk i Vinje, synes de nok det var hyggelige og sette frem,
noe de hadde satt ekstra pris på, når de var barn.

Tidene har forandret seg, og tenk om bestemor hadde visst,
at jeg har vært på skattejakt i hennes hus.
På jakt etter både kjøkkenredskaper og gamle møbler.
Som jeg synes er fine, som forteller en historie. Som jeg har så mange gode minner fra.
Disse tar jeg nå godt vare på i vårt hus. Og så kan jeg fortelle historiene videre.
De gode minnene. 






 

søndag 21. januar 2018

Hei, her er jeg...

Det nærmer seg 1. år siden jeg skrev mitt siste innlegg her på bloggen min.
Da føltes det helt greit, og lukke ned skjermen.
Jeg har kjent på savnet innimellom.
Spesiellt fordi jeg er veldig glad i og skrive.
Ikke fordi jeg vil oppdatere dere på hva som skjer i mitt liv.
For som mange av dere vet, er det blitt veldig annerledes.

Jeg har lyst til og bruke den mer som en minnebok.
Der jeg skriver om andre ting.

Jeg har tenkt på det, med og starte og blogge igjen en ganske lang stund.
Både temaer og overskrifter har jeg sett for meg.
Allikevel har jeg valgt og la det bli i tankene.

I går kveld bestemte jeg meg.
Jeg har lyst til og bruke bloggen litt igjen.
Fortelle noen historier, skrive og kose meg med det.

Jeg så på "Hver gang vi møtes." I går var det kvelden til Hans Petter Aaserud i Trang fødsel.
Det han sa før sangen "Hei, her er jeg" traff meg.
Da tenkte jeg at jeg har lyst til og skrive mer om barndommen min.
Jeg har skrevet litt om den før her på bloggen.
Om både jula som lita jente, og om sommrene.
Mamma var veldig glad i og skrive, og hun skrev mye fra sin barndom.
Det er vel derfra jeg har fått denne skrivelysten min.
Hun skrev før noen begynte og blogge. Det hun skrev ble skrevet for hånd,
eller på skrivemaskin.  Det helt siste hun skrev, ble skrevet på data.
Det har vært så fint og lese det hun skrev.

Når jeg ser på "Farmen", tenker jeg også på at slik levde mine besteforeldre, for 100 år siden.
De bygde seg et lie småbruk, melket kuer, og brukte hest i gårdsarbeidet og i skogen.
Daglig kjempet de for kampen om tilværelsen.

Og det er til denne plassen tankene mine går tilbake, denne lørdagskvelden.
Når Hans Petter forteller i intervjuet, om stedet han ikke kunne komme fort nok fra.
Men nå når han ser tilbake, var det jo et helt fantastisk sted og vokse opp.
"Jeg måtte kanskje bare få litt avstand til det"..... Akkuratt som jeg ville sagt det selv.

Det er fra mitt barndomshjem og på denne plassen, langt inni skogen,
mange gode minner dukker opp.

Jeg vokste opp i ei lita bygd. Kjørte du til veis ende, kom du til dette gamle småbruket vårt.
Vi bodde i samme tunet som bestemor, med låve, potetåker, grønnsakshage og jordbæråker.
Bestemor hadde kuer på båsen, kattunger og hund. Jeg vokste opp i det som nå er drømmen til så mange, et gammelt småbruk langt inne i en skog. Der det dyrkes egene grønnsaker, der poteter fra egen åker taes opp hver høst.
Og med egne dyr som gir både melk og kjøtt.

Sånn vokste jeg opp.
Og mine barn fikk også oppleve både kaniner, høner og geiter på tunet hos oldemor, bestemor og bestefar. Mine barn fikk med seg de gode verdiene fra denne tida. De kunne løpe ut og plukke gulerøtter fra bestemors grønnsakshage, og spise de etter og ha skylt de i en bøtte med regnvann,
som stod under taket på huset til oldemor. Hente egg i hønsehuset, og ta inn grassløk til eggerøre.
Og plukke sukkererter og markjordbær. De kunne løpe fritt omkring der på gårdstunet.
Akkuratt som jeg kunne da jeg vokste opp.

Jeg hadde det så trygt og godt. Det var en helt annen tid. Vi hadde mer tid. Bestemor som alltid var hjemme.Og en hjemmeværende mamma. Hun var så flink til å plukket bær. Hun syltet og saftet,  hentet poteter, gulerøtter og løk i kjelleren når hun skulle lage middag. Hun bakte og stoppet strømper. Hun sydde og strikket klærne våre. Hun skulle vist at det nå er blitt en stor hobby for mange. At jeg også har begynt og strikke.
Og at det kjæreste plagget jeg har, er hennes strikka kofte.

Jeg har skrevet om barndommen min før her på bloggen. Om både jul og sommer.
Det er mye igjen og skrive om. Og det har jeg lyst til og gjøre av og til.
Ta fram de gode minnene. Fra en tid som føles så veldig lenge siden........